Hopp til innhold

1

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra JOTA/JOTI-arrangement for speidere hvor jeg var med som arrangør. Det går ut på å kommunisere med andre speidere over Internett eller amatørradio. På Internett brukte vi IRC, mens vi fikk hjelp av ARK (Akademisk Radioklubb) med amatørradio. I tillegg hadde vi aktiviteter hvor speiderne fikk prøve å bygge morseapparat, teste geocaching og radiopeileorientering. Det virket som om speiderne hadde det kjekt og synes det de fikk gjøre var kult.

Geocaching går kort fortalt ut på å finne gjemte poster (cacher) ved hjelp av GPS og koordinater som hentes fra Internett. I cachen ligger det en loggbok hvor man skriver navet sitt. I tillegg registrerer man besøket på den offisielle Geocaching-nettsiden. Her hentes også koordinatene.  Les mer om geocaching her.

For at speiderne skulle få testet ut geocaching hadde jeg lagd til to cacher som jeg gjemte i skogen lørdags morgen. Jeg lagret koordinatene på GPS-en og tilbake på speiderhytten publiserte jeg disse på nettsiden for geocaching. På forhånd visste jeg at det gikk prestisje i å finne cachen som første person og tenkte det hadde vært gøy hvis cachen ble besøkt av andre i løpet av helgen. De første koordinatene ble publisert 09:45. Det gikk knapt en time før førstemann hadde besøkt cachen! At noen sjekket geocaching-nettsiden og oppdaget cachen, tok seg til Bymarka og fant cachen i løpet av 58 minutter er ikke annet enn imponerende. I løpet av lørdagen ble den funnet av 4  geocachere. I dag har 2 stk. registrert sitt besøk. Cache nr. 2, som ble publisert litt senere på lørdagen, har til nå hatt 4 besøk. Ganske kult å tenke på at noen kanskje tok turen i skogen på grunn av cachene vi la ut.

7

Denne helgen var jeg på moskussafari med Trondheimstudentenes Speidergruppe. Vi var en gjeng på 16 stk. som reiste til Kongsvoll og tok turen inn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Fredagen gikk med til transport til Kongsvoll og turen opp til leirplassen som vi etablerte på ca. 1200 m.o.h. Den første natten bestemte jeg meg for å sove ute under åpen himmel. Først og fremst fordi stjernehimmelen var helt fantastisk! Også litt for å teste om jeg holdt varmen i soveposen og jervenduken. Jeg sovnet etter 5 stjerneskudd og holdt varmen gjennom hele natta selv om det var litt vind og noen kuldegrader.

Fargene og soloppgangen morgenen etter var nesten like flott som stjernehimmelen kvelden før. Himmelen var klar og etterhvert varmet solen. Denne dagen satte halvparten av oss kursen mot Snøhetta (2286 m.o.h.). Vi gikk ikke mange hundremeter før vi fikk øye på den første moskusflokken. Det var ca. 10 store og små moskuser. Dyrene er utrolig stilige og minner litt om en gjenglemt art fra istiden. På veien videre gikk vi forbi to til moskusflokker, i tillegg til en helg haug mus og lemen (det er lemenår i år). Da vi nærmet oss toppen av Snøhetta måtte vi gå et stykke på snø og is. Isen gjorde det litt vanskelig å gå. Etter litt over 7 timer på tur nådde vi toppunktet og ble møtt av en majestetisk utsikt og litt magisk lys. Litt fotografering i den kalde vinden ble det tid til før vi satte kursen nedover mot leirplassen. Det ble mørkt før vi kom fram. I mørket gikk vi faktisk på en moskusflokk, men det gikk greit. I leiren spiste vi middag før vi tok kveld. Denne gangen inne i telt på grunn av mye vind.

Været på søndagen var også bra. Det ble en rolig dag med litt småtur, fotografering, rydding og pakking før vi gikk nedover og tilbake til Kongsvoll. Ved stasjonen lagde vi middag og kjørte etterpå fornøyd hjemover.

Før turen hadde jeg bestemt meg for å ta mange bilder. Derfor feste jeg speilreflekskameraet lett tilgjengelig på sekken og hadde det stort sett alltid tilgjengelig. Resultatet ble 187 bilder. Her er noen av bildene fra turen:


Fine høstfarger


Fint å våkne opp til dette. Tatt fra soveposen.


Dagens turmål: Snøhetta


Lemen er kule dyr


Moskus og Snøhetta i bakgrunnen


Is og vind hadde skapt noen kule formasjoner


Utsikt fra toppen i spesielt lys.

På korte overnattingsturer i skogen eller innendørs blir den vanlige toalettmappen litt for stor. Som erstatning har jeg noen ganger brukt en enkel plastikkpose. Ulemper med disse er at de er helt tette og det lett kan oppstå hull. Derfor bestemte jeg meg for å sy min egen toalettpose. Resultatet vises på bildet ovenfor. Slik gjorde jeg:

1. Klippet opp et tøystykke på ca. 30x30 cm. Jeg klippet dette fra en gammel skjorte som skulle kastes. Det fungerte veldig bra siden skjortestoff er veldig slitesterkt og lett.
2. På den ene siden lagde jeg en brett på 1-2 cm og sydde over slik at det ble en "tunnel" som strammetråden senere kan tres gjennom
3. Deretter brettet jeg tøystykket i to og sydde sammen de to andre sidene.
4. Jeg vrengte posen slik at sømmene kom på innsiden.
5. Så tvinnet jeg meg en strammetråd av ulltråd. En tykk tråd gir mer motstand mot stoffet og gjør at posen ikke åpner seg.
6. Strammetråden ble tredd gjennom åpningen og endene knyttet sammen

Selv ble jeg fornøyd med resultatet. Toalettposen blir med på telttur til Dovre denne helgen.

2

Forrige helg var jeg på introtur, og denne helga var jeg på klatretur med studentspeidergruppa i Trondheim. Introturen gikk som vanlig til speiderhytta vår Duddelibu. På programmet stod tur, (god) mat, badstue, sang og sosialisering. En kjekk tur! Helga etter var vi 5 stk. som klatret Munken. Det er en klatresti langs en oppspent wire. Dykambassaden, aktivitetssenteret bak klatrestien, skryter av at ruta er Nord-Europas lengste med sine 950 meter. Absolutt en spennende og luftig klatretur! Turen anbefales, men det kan være greit med litt klatreerfaring eller i det minste litt turerfaring siden ruta er ganske krevende.

Bilder fra introturen:


Minner litt om et maleri?

Klatreturen:


Flott utsikt mot Trondheim.


Utsikt fra toppen etter 500 høydemeter.

Hvert år arrangerer Dalane Friluftsråd toppturer i Dalane, dvs. i kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim. Turene blir merket, bok og klippetang plassert på toppen og toppturskjema levert til alle som vil gå turene. I år var det 21 toppturer. Turene er alt fra 2 til 11 km lange og tar alt fra 45 minutter til 6 timer. Tidligere år har jeg gått noen få toppturer. I år endte jeg opp med å gå alle sammen. En del turer er gått sammen med Egersund Røde Kors, noen med turkamerater og noen alene.

Her er en liste over alle turene: Foreknuten, Ravnafjellet, Solbjørgsniben, Vinjakula, Skarkaknuten, Storlibu, Varden, Store-Skykula, Jonsokknuden, Ravnafjellet, Årstadfjellet, Gursli gruver, A-knipen, Gullbergtuva, Solknuden, Espelistølen, Fløyknuten, Hellersheia, Statens Varde, Årosåsen og Jibbeheia.

I tillegg til frisk luft, god trening og fantastisk utsikt har jeg sett en del dyreliv på turene. Blant annet har jeg møtte på flere huggormer, en slettsnok, mus, stålorm, frosker, rådyr, tiur/orrhane (litt usikker) og ravn (Ravnafjellet levde opp til navnet sitt). I tillegg en hel haug med sauer, geiter og kyr.

Noen utvalgte turer med bilder:

Vinjakula (907 moh)

Høyeste topp i Dalane, men også Bjerkreim kommune. Veldig bratt oppstigning, starter på ca. 200 moh og ender på 907 moh). Det er 700 høydemeter. Fantastisk utsikt!

Hellersheia (315 moh)

Flott og luftig tur med utgangspunkt fra Helleren i Jøssingfjorden. Ruta går opp fjellsiden til utkikkspunktet på toppen, over veien og videre oppover. Flott utsikt og bratte fjellsider. Bilde er postet tidligere.

Årosåsen (178 moh)

Toppen ligger helt nede ved havet og gir god utsikt over det vakre kystlandskapet.

Espelistølen (450 moh)

Ikke et toppunkt, men spennende tur til den gamle heiegården Espelistøl. Oppdyrkede jorder, gamle kvernhus, grunnmurer og restaurerte er noe av det man ser på turen gjennom kulturlandskapet.

Store-Skykula (906 moh)

Denne turen gikk jeg to ganger. Først en gang med Røde Kors og så en gang med noen kamerater. Ingen av gangene fikk vi sett noe som helst fra toppen grunnet tett tåke. Litt kjedelig med tanke på at dette er høyeste punkt i Eigersund kommune. Satser på å sykle opp på veien en gang det er fint vær for å titte på utsikten. Eventuelt gå den på ski fra Mydland en vinter.

Se bilde og les mer her.

Til slutt et stilig bilde av litt kunst jeg gikk forbi på vei opp til A-knipen:

1

Morten Lie Wold har skrevet boka om hans over tre år lange jordomseiling med seilbåten S/Y Blaatur. Fra sykehussengen noen år tidligere bestemte han seg for å leve ut drømmene sine. Et fall fra et klatrehinder resulterte i at Morten knakk ryggen og ikke kunne røre bena. Etter lange sykehusopphold og rehabilitering gjennomførte han politiskolen og la så ut på jordomseiling.

Morten og besetningen ombord velger ikke den vanligste reiseruta. Bortgjemte stillehavsøyer, lite besøkte landsbyer og minst mulig turisme er steder som besøkes. Action og masseslagsmål i Afrika, dykking med fisker, hvaler og seler, korrupsjon og orkan på sjøen er noe av det mannskapet får oppleve på turen. Rett og slett en godt skrevet bok om det å leve ut drømmene sine. Undertittel: "frykt er midlertidig - anger er for alltid". En inspirerende bok som anbefales på det sterkeste!