På fredag deltok jeg på julebord for rovere i Sør-Trøndelag krets. Et innslag var konkurranse i å dekorere pepperkakehus. Her er resultatet:

Les også SINTEFs forskrifter for bygging av pepperkakehus.

Jon Martin lenker fra bloggen sin til et manifest om det å reparere ting selv. Det er både økonomisk, miljøvennlig og lærerikt. Mekking er gøy. Blant annet har jeg reparert og dermed unngått å kjøpe ny:

• Vaskemaskin, fordi jeg skrudde, mekket og byttet et filter
• Skistaver, fordi jeg fikk tak i ny trinse og rettet ut staven
• Vannkoker, fordi jeg fant en som skulle kastes og fikset et dårlig kontaktpunkt
• Forsterker, fordi jeg fikset et dårlig kontaktpunkt
• Digitalkamera, fordi jeg skrudde det fra hverandre og renset bildesensoren

Og mens vi er inne på bruk-og-kast-samfunnet. I en jernvareforretning jeg tidligere arbeidet litt i solgte vi baufil (ramme og sagblad) for 79,-. Nytt (identisk) sagblad kostet 89,-. Med andre ord lønte det seg å kjøpe ny sag framfor nytt sagblad. Forstå det den som kan.

Å starte skituren ved solnedgang er egentlig ganske greit. I alle fall når en to timer lang måneskinnstur venter. Deretter bålkos, badstue, julemat og julesang på Studenterhytta.

Kanskje Trondheims mest fotograferte motiv.

Egentlig skulle jeg klatre med Hjelpekorpset i går, men det ble avlyst. Derfor tok jeg meg heller en skitur i Estenstadmarka for å test skiføret. Estenstadmarka ligger sør-øst for Trondheim og kan by på mange fine turløyper. En del av disse er lysløype.  Det var nok snø for å gå på ski. Jeg smurte med Blå ekstra, og det fungerte veldig bra. God gli og godt feste. Siden det gikk så bra endte jeg opp på Estenstadhytta, en tur på litt over 5 km hver vei. Fra toppen er det fin utsikt over Trondheim:

Denne helgen var jeg en tur hjemme i Egersund. På søndag var jeg med pappa ut på sjøen for å kikke i hummerteinene. Skal man fiske hummer er det en del regler som må følges. Blant annet kan man fiske hummer fra 1. oktober 08.00 til 30. november (sør i Norge), hver båt kan ha opptil 10 teiner som må være laget etter reglene, hummere under 25 cm og hummere som har utvendig rogn er fredet (det er ikke lurt å fiske hummer med rogn).

Båten, Viberodden fyr og Skarvøya i bakgrunnen.

Vi kjørte utover sundet og mot området hvor hummerteinene ligger tidlig søndag morgen. Selv om været var fint så var det noen meter høye bølger da vi kom ut på havet. Båten er en god gammel motorbåt som bestefar hadde. Dagens fangst ble en hel haug med krabbe, 3 hummere (men en hadde rogn og måtte kastes ut igjen), en flyndre, en sei, en torsk, noen sjøstjerner og en kul, rød fisk.

En utrolig stilig fisk! Jeg er litt usikker på hva slags fisk det er. Det minner litt om en slags ulkefisk. Noen som vet?

Hummer!

- Vi dorger sjelden opp så fin vin. Vanligvis må vi ta disse røverne med stang. Men jeg har pilket en Rioja på denne størrelsen. Da brukte jeg en tapert fortom som toppshot. Null komma åtte millimeter monofiltament fortom agnet med fettsmurt renneløkke.

Trygdesnylterboken er skrevet av Eskil Aasmul, mannen bak Rølerbloggen. Og nei, det er ikke en gaid eller håndbok til trygdesnylting. Det er en roman om trygdesnylteren Roger og hans liv i Homedal. Han spiller psykotisk for å motta trygd, som mange av de andre Homedalingene. Teoriene hans om en mystisk statlig etat som styrer landet fører han på flukt fra samfunnet. Han starter et liv i skjul på loftet av det lokale kjøpesenteret. Her er det også andre som gjemmer seg og lever av det de får fisket opp fra butikkene.

Boken er morsom og historien som fortelles er ganske absurd. Den inneholder mange sprø personligheter og ville teorier. Dessuten er den gratis! Last ned gratis som PDF fra Rølerbloggen. Synes du, som meg, at det er litt mer praktisk med en liten bok, kan papirversjon kjøpes for en billig penge.

Lys. Blinkende reklameskilt. Politibil. Ikke snø. En fyr stopper i forbifarten og sier noe uforståelig til meg. Han forklarer: “Do you want something?”. Oppover Karl Johan. Mange ulike mennesker. En gatemusikant får ikke lyd i blokkfløyten. Ny politibil. Rødt lys, stopp. Lyspunkt, Idyll – Postgirobygget spilles på et utested. Over byen svever en enslig hvit fugl.

(Liten halvtimes vandring i forbindelse med togbytte på Oslo S)

Okka by (Egersund)

Fotball har jeg aldri interessert meg noe særlig. Forrige søndag var jeg likevel på min første store fotballkamp. Med stor mener jeg at spillerne er mer kjente enn klassekameratene mine og at publikum er litt flere enn et par skoleklasser. Jeg var på RBK-TIL-kampen fordi jeg deltok på sanitetsvakt med Trondheim Røde Kors Hjelpekorps.

Det var ca. 15 500 tilskuere på kampen. Det er mye folk! Faktisk ganske nøyaktig 2 000 flere enn antall innbyggere i hjemkommunen min Eigersund. Ellers var det ganske stilig å se hvordan omtrent alle tilskuerne begynte å lene seg forover, gjorde seg klar til å reise seg opp og juble hver gang Rosenborg hadde en målsjanse (for så å lene seg tilbake siden det ikke ble mål).

Siden Rosenborg vant denne kampen (1-0) ble det klart at de hadde vunnet serien (slik jeg forstod det). Dette resulterte i at den harde kjernen av Rosenborg-supportere ble stående igjen på stadion en stund etter kampen. De danset, jublet og ropte noe i duren “Svart og hvitt gull hjem te Trondhjem by!”. I over en halv time (!) jublet de og ropte akkurat det samme. Fotballsupportere er spesielle.