Hopp til innhold

På korte overnattingsturer i skogen eller innendørs blir den vanlige toalettmappen litt for stor. Som erstatning har jeg noen ganger brukt en enkel plastikkpose. Ulemper med disse er at de er helt tette og det lett kan oppstå hull. Derfor bestemte jeg meg for å sy min egen toalettpose. Resultatet vises på bildet ovenfor. Slik gjorde jeg:

1. Klippet opp et tøystykke på ca. 30x30 cm. Jeg klippet dette fra en gammel skjorte som skulle kastes. Det fungerte veldig bra siden skjortestoff er veldig slitesterkt og lett.
2. På den ene siden lagde jeg en brett på 1-2 cm og sydde over slik at det ble en "tunnel" som strammetråden senere kan tres gjennom
3. Deretter brettet jeg tøystykket i to og sydde sammen de to andre sidene.
4. Jeg vrengte posen slik at sømmene kom på innsiden.
5. Så tvinnet jeg meg en strammetråd av ulltråd. En tykk tråd gir mer motstand mot stoffet og gjør at posen ikke åpner seg.
6. Strammetråden ble tredd gjennom åpningen og endene knyttet sammen

Selv ble jeg fornøyd med resultatet. Toalettposen blir med på telttur til Dovre denne helgen.

2

Forrige helg var jeg på introtur, og denne helga var jeg på klatretur med studentspeidergruppa i Trondheim. Introturen gikk som vanlig til speiderhytta vår Duddelibu. På programmet stod tur, (god) mat, badstue, sang og sosialisering. En kjekk tur! Helga etter var vi 5 stk. som klatret Munken. Det er en klatresti langs en oppspent wire. Dykambassaden, aktivitetssenteret bak klatrestien, skryter av at ruta er Nord-Europas lengste med sine 950 meter. Absolutt en spennende og luftig klatretur! Turen anbefales, men det kan være greit med litt klatreerfaring eller i det minste litt turerfaring siden ruta er ganske krevende.

Bilder fra introturen:


Minner litt om et maleri?

Klatreturen:


Flott utsikt mot Trondheim.


Utsikt fra toppen etter 500 høydemeter.

Hvert år arrangerer Dalane Friluftsråd toppturer i Dalane, dvs. i kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim. Turene blir merket, bok og klippetang plassert på toppen og toppturskjema levert til alle som vil gå turene. I år var det 21 toppturer. Turene er alt fra 2 til 11 km lange og tar alt fra 45 minutter til 6 timer. Tidligere år har jeg gått noen få toppturer. I år endte jeg opp med å gå alle sammen. En del turer er gått sammen med Egersund Røde Kors, noen med turkamerater og noen alene.

Her er en liste over alle turene: Foreknuten, Ravnafjellet, Solbjørgsniben, Vinjakula, Skarkaknuten, Storlibu, Varden, Store-Skykula, Jonsokknuden, Ravnafjellet, Årstadfjellet, Gursli gruver, A-knipen, Gullbergtuva, Solknuden, Espelistølen, Fløyknuten, Hellersheia, Statens Varde, Årosåsen og Jibbeheia.

I tillegg til frisk luft, god trening og fantastisk utsikt har jeg sett en del dyreliv på turene. Blant annet har jeg møtte på flere huggormer, en slettsnok, mus, stålorm, frosker, rådyr, tiur/orrhane (litt usikker) og ravn (Ravnafjellet levde opp til navnet sitt). I tillegg en hel haug med sauer, geiter og kyr.

Noen utvalgte turer med bilder:

Vinjakula (907 moh)

Høyeste topp i Dalane, men også Bjerkreim kommune. Veldig bratt oppstigning, starter på ca. 200 moh og ender på 907 moh). Det er 700 høydemeter. Fantastisk utsikt!

Hellersheia (315 moh)

Flott og luftig tur med utgangspunkt fra Helleren i Jøssingfjorden. Ruta går opp fjellsiden til utkikkspunktet på toppen, over veien og videre oppover. Flott utsikt og bratte fjellsider. Bilde er postet tidligere.

Årosåsen (178 moh)

Toppen ligger helt nede ved havet og gir god utsikt over det vakre kystlandskapet.

Espelistølen (450 moh)

Ikke et toppunkt, men spennende tur til den gamle heiegården Espelistøl. Oppdyrkede jorder, gamle kvernhus, grunnmurer og restaurerte er noe av det man ser på turen gjennom kulturlandskapet.

Store-Skykula (906 moh)

Denne turen gikk jeg to ganger. Først en gang med Røde Kors og så en gang med noen kamerater. Ingen av gangene fikk vi sett noe som helst fra toppen grunnet tett tåke. Litt kjedelig med tanke på at dette er høyeste punkt i Eigersund kommune. Satser på å sykle opp på veien en gang det er fint vær for å titte på utsikten. Eventuelt gå den på ski fra Mydland en vinter.

Se bilde og les mer her.

Til slutt et stilig bilde av litt kunst jeg gikk forbi på vei opp til A-knipen:

1

Morten Lie Wold har skrevet boka om hans over tre år lange jordomseiling med seilbåten S/Y Blaatur. Fra sykehussengen noen år tidligere bestemte han seg for å leve ut drømmene sine. Et fall fra et klatrehinder resulterte i at Morten knakk ryggen og ikke kunne røre bena. Etter lange sykehusopphold og rehabilitering gjennomførte han politiskolen og la så ut på jordomseiling.

Morten og besetningen ombord velger ikke den vanligste reiseruta. Bortgjemte stillehavsøyer, lite besøkte landsbyer og minst mulig turisme er steder som besøkes. Action og masseslagsmål i Afrika, dykking med fisker, hvaler og seler, korrupsjon og orkan på sjøen er noe av det mannskapet får oppleve på turen. Rett og slett en godt skrevet bok om det å leve ut drømmene sine. Undertittel: "frykt er midlertidig - anger er for alltid". En inspirerende bok som anbefales på det sterkeste!

«Jeg hadde ingen aku-aku. Ikke visste jeg hva en aku-aku var heller, så jeg ville neppe kunne brukt den om jeg hadde hatt en. På Påskeøya hadde alle fornuftige folk en aku-aku, og der fikk jeg en, jeg også. Men for øyeblikket holdt jeg på å organisere en reise nettopp dit, så jeg hadde ingen.»

Slik innleder Thor Heyerdahl i sin bok «Aku-Aku» om Påskeøyas hemmelighet. Boka ble utgitt i 1957 og handler om den første arkeologiske ekspedisjonen til Påskeøya (1955-1956). Thor Heyerdahl, lederen av ekspedisjonen, forteller om reisen i boka. Han skriver om egne tanker, opplevelser, arkeologiske funn og menneskene som bor på øya. Boka er blitt kritisert for å være skrevet som en eventyrhistorie, men dette gjør den bare mer spennende, synes jeg.

Bildet over er hentet fra boka og viser kjempestatuene som Påskeøya er kjent for. Heyerdahl fremlegger teorier om hvordan disse ble hugget ut, transportert over øya og satt opp. Noen teorier blir også testet ut i praksis. At noen av Heyerdahls teorier har blitt kritisert og motbevist i de senere årene kan være greit å ha i bakhodet når boka leses.

Statuene er imidlertid ikke alt øya har å by på. Ruiner, gamle inskripsjoner på trepinner, hemmelige familiehuler og spennende sagn med rot i virkeligheten er andre interessante funn som Heyerdahl skriver om. Absolutt en bok som anbefales! Den kan kjøpes i bokhandleren, men kan også kjøpes billig hos mange brukthandlere - noe jeg gjorde. «På jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsøy» (1938) og «Kon-Tiki ekspedisjonen» (1948) anbefales også varmt.

1

På søndag var jeg på topptur til Store-Skykula (906 moh). Dette er den høyeste toppen i Eigersund kommune. Vi var 9 stk. fra Røde Kors som var på tur. De 200 siste høydemeterne gikk vi i skikkelig tett tåke, som bildet over viser. Ikke rare utsikten på toppen. Veien opp var ganske grei å følge, men varden på toppen lette vi lenge etter. Vi fant den rett før vi skulle til å gi opp. Navnene ble skrevet i boka og toppturkortene klippet. Det viste seg at vi flere ganger bare stod noen meter fra varden. Jeg skjønner nå godt at folk går seg bort i slikt vær. Heldigvis hadde vi GPS som sikring. Retningssansen forsvinner rimelig fort når man ikke har noen faste holdepunkter.