Jeg har kjøpt meg kajakk. En Hasle Excursion 500. Det har ikke blitt så mange turer enda, men jeg satser på at det blir en del i sommer. Foreløpig er jeg veldig fornøyd.

Sannsynligvis sesongens siste skitur.

Jeg gikk opp til Mjåvassknuten (843 moh). Temperaturen var oppunder 20 varmegrader. Det er omtrent 40 grader varmere enn forrige gang jeg var der. Det var litt lite snø noen steder. En fordel med ski er at man ikke så lett trør gjennom åpne myrer og bekker som må krysses …

Tre fantastiske dager i Trollheimen. Teltet er slått opp. Solen er på vei ned. Det er vindstille. Stille. Noen ryper høres i det fjerne. En flokk med 10-12 reinsdyr rusler på høydedraget. Ro. Jeg kjører ned til teltet for å hjelpe til med middagen.

I det siste har jeg bakt brød noen ganger. Hovedsaklig fordi det er fantastisk godt med ferskt, hjemmebakt brød, men også fordi det er økonomisk og gøy å prøve seg fra litt fram. Fra start til slutt går det omtrent 2 timer. Det er omtrent bare 20 minutter med effektivt arbeid, resten er venting. Her er grunnoppskriften jeg bruker:

• 6 dl vann
• 3 ss olje
• 1 kg mel/korn/frø
• 2 ts salt
• 50 g gjær

Slik gjør du:

1. Varm opp vannet til 37 grader. 40-45 grader dersom du bruker tørrgjær. Bland i gjæren og oljen.
2. Tilsett salt og mel/korn/frø. Bruk litt under halvparten hvetemel og resten valgfritt. Linfrø og solsikkefrø kan brukes. Helkornet hvete, sammalt hvete, rugmel, byggmel og havregryn er godt. Først det grove og deretter hvetemel totalt 0,9 kg. Tilsett gradvis resten til deigen er fint, men fortsatt litt bløt.
3. La deigen heve under plast i 20-30 minutter.
4. Bak ut deigene til brød og legg i brødform. Sett gjerne formene et lunt og litt varmt sted. Et triks kan være å gi stekeovnen bittelitt varme og sette formene der. La dem heve i 30-60 minutter, til de har min brødstørrelse.
5. Stekes på nederste rille i 40 minutter. Ta gjerne brødene ut av formen og fukt dem litt de siste 2-5 minuttene.

Forrige søndag var jeg, sammen med Karsten og Priska fra TSSG, på en fantastisk skitur i Bymarka i Trondheim. Vi startet fra Byåsen butikksenter kl. 10.30 og gikk i oppover mot Geitfjellet (416 m.o.h.). Temperaturen lå på ca. -10 grader, himmelen var skyfri og vinden helt fraværende. Perfekt vær og føre for skitur med andre ord! Vi nådde toppen av Geitfjellet etter en fin oppstigning. På forhånd hadde vi bestemt oss for å gå en langtur med en del innslag av topper. Veien videre gikk mot Stadsheia (454 m.o.h.) og Herbernheia (458 m.o.h.). Dette området var virkelig en gjemt perle! Et flott skogsområde med lite ferdsel.

Etter en litt bratt nedkjøring satte vi kursen mot Elgsethytta. Her tok vi en liten matpause før vi fortsatte mot Bosbergheia (537 m.o.h.). Det begynte å nærme seg solnedgang, så etter litt fotografering og signering i turboka på toppen, fortsatte vi mot turens store mål, Storheia (565 m.o.h.). Dette er faktisk Trondheim kommunes høyeste punkt (en kommunetoppen). Vi fikk se en flott solnedgang, før vi kjørte nedover mot Vintervatnet og videre til Lian. Herfra tok vi trikken hjemover litt over kl. 18.

For et par uker siden var jeg på tur til Åre i Sverige. Linjeforeningen for studieprogrammet mitt arrangerte femdagerstur. Bussturen til Åre fra Trondheim tar ca. 2,5 timer. Været var ganske bra, og det ble skikjøring i bakken alle fem dagene. Det startet med litt sludd og regn de første dagene. Deretter ble det kaldt, ned mot 15-20 kuldegrader. Snøkanonene ble kjørt for fullt og det ble ikke så hardt som man skulle forvente. Mot slutten ble det litt mildere.

Skianlegget i Åre er stort! I alle fall for en som er vant til noen få skitrekk i Sirdal. Med 42 heiser og over 100 nedfarter skal det godt gjøres å kjøre over hele anlegget i løpet av en dag. Alt fra T-krok, stolheis, gondol og Bergbana var mulige veier mot toppen. Den øverste heisen går helt opp til 1274 moh. Det ble en kjekk tur med mye skikjøring, en tur til Åre anbefales!

Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen?

Kristopher Schau er arbeidsledig. Han bestemmer seg for å gå i offentlige begravelser. Dette er ikke slik vi kjenner Schau. Han skriver om mennesker som dør i ensomhet. Boken er helt fri for humor. Dette er alvor. Spesielt interessant er det å få et innblikk i hodet til Schau, for eksempel når han reflekterer over hvordan kjendisstatusen påvirker inntrykket folk får av hans prosjekt. Denne lille boken anbefales varmt!

Eller egentlig ikke, siden dette er is og ikke stein. Tatt i bunkeren i Varbergfjellet.