Johanne Birgitte Linde og Tore Havsø Sæstad sykler Norge på langs
Egentlig skulle jeg klatre med Hjelpekorpset i går, men det ble avlyst. Derfor tok jeg meg heller en skitur i Estenstadmarka for å test skiføret. Estenstadmarka ligger sør-øst for Trondheim og kan by på mange fine turløyper. En del av disse er lysløype. Det var nok snø for å gå på ski. Jeg smurte med Blå ekstra, og det fungerte veldig bra. God gli og godt feste. Siden det gikk så bra endte jeg opp på Estenstadhytta, en tur på litt over 5 km hver vei. Fra toppen er det fin utsikt over Trondheim:
Denne helgen var jeg en tur hjemme i Egersund. På søndag var jeg med pappa ut på sjøen for å kikke i hummerteinene. Skal man fiske hummer er det en del regler som må følges. Blant annet kan man fiske hummer fra 1. oktober 08.00 til 30. november (sør i Norge), hver båt kan ha opptil 10 teiner som må være laget etter reglene, hummere under 25 cm og hummere som har utvendig rogn er fredet (det er ikke lurt å fiske hummer med rogn).
Båten, Viberodden fyr og Skarvøya i bakgrunnen.
Vi kjørte utover sundet og mot området hvor hummerteinene ligger tidlig søndag morgen. Selv om været var fint så var det noen meter høye bølger da vi kom ut på havet. Båten er en god gammel motorbåt som bestefar hadde. Dagens fangst ble en hel haug med krabbe, 3 hummere (men en hadde rogn og måtte kastes ut igjen), en flyndre, en sei, en torsk, noen sjøstjerner og en kul, rød fisk.
En utrolig stilig fisk! Jeg er litt usikker på hva slags fisk det er. Det minner litt om en slags ulkefisk. Noen som vet?
Hummer!
- Vi dorger sjelden opp så fin vin. Vanligvis må vi ta disse røverne med stang. Men jeg har pilket en Rioja på denne størrelsen. Da brukte jeg en tapert fortom som toppshot. Null komma åtte millimeter monofiltament fortom agnet med fettsmurt renneløkke.
Trygdesnylterboken er skrevet av Eskil Aasmul, mannen bak Rølerbloggen. Og nei, det er ikke en gaid eller håndbok til trygdesnylting. Det er en roman om trygdesnylteren Roger og hans liv i Homedal. Han spiller psykotisk for å motta trygd, som mange av de andre Homedalingene. Teoriene hans om en mystisk statlig etat som styrer landet fører han på flukt fra samfunnet. Han starter et liv i skjul på loftet av det lokale kjøpesenteret. Her er det også andre som gjemmer seg og lever av det de får fisket opp fra butikkene.
Boken er morsom og historien som fortelles er ganske absurd. Den inneholder mange sprø personligheter og ville teorier. Dessuten er den gratis! Last ned gratis som PDF fra Rølerbloggen. Synes du, som meg, at det er litt mer praktisk med en liten bok, kan papirversjon kjøpes for en billig penge.
Lys. Blinkende reklameskilt. Politibil. Ikke snø. En fyr stopper i forbifarten og sier noe uforståelig til meg. Han forklarer: "Do you want something?". Oppover Karl Johan. Mange ulike mennesker. En gatemusikant får ikke lyd i blokkfløyten. Ny politibil. Rødt lys, stopp. Lyspunkt, Idyll - Postgirobygget spilles på et utested. Over byen svever en enslig hvit fugl.
(Liten halvtimes vandring i forbindelse med togbytte på Oslo S)
Okka by (Egersund)
Fotball har jeg aldri interessert meg noe særlig. Forrige søndag var jeg likevel på min første store fotballkamp. Med stor mener jeg at spillerne er mer kjente enn klassekameratene mine og at publikum er litt flere enn et par skoleklasser. Jeg var på RBK-TIL-kampen fordi jeg deltok på sanitetsvakt med Trondheim Røde Kors Hjelpekorps.
Det var ca. 15 500 tilskuere på kampen. Det er mye folk! Faktisk ganske nøyaktig 2 000 flere enn antall innbyggere i hjemkommunen min Eigersund. Ellers var det ganske stilig å se hvordan omtrent alle tilskuerne begynte å lene seg forover, gjorde seg klar til å reise seg opp og juble hver gang Rosenborg hadde en målsjanse (for så å lene seg tilbake siden det ikke ble mål).
Siden Rosenborg vant denne kampen (1-0) ble det klart at de hadde vunnet serien (slik jeg forstod det). Dette resulterte i at den harde kjernen av Rosenborg-supportere ble stående igjen på stadion en stund etter kampen. De danset, jublet og ropte noe i duren "Svart og hvitt gull hjem te Trondhjem by!". I over en halv time (!) jublet de og ropte akkurat det samme. Fotballsupportere er spesielle.
Hytter har mange ganger en stor samling av ulike forbruksvarer. Besøkende tar med seg en ekstra i tilfelle det er tomt. Forrige helg var jeg på en speiderhytte som hadde et godt utvalg av oppvaskmiddel. Da jeg kikket på den eldste Zalo-flasken oppdaget jeg at slagordet har forandret seg litt over tid. Før var det nemlig ikke nok med en dråpe, man trengte en liten teskje. Likevel var den superdrøy. Bilde.
Det finnes mange blogger ute på den store vebben. Her er et par blogger som jeg synes skiller seg ut fra mengden og er verdt en titt på.
Livet er nå, livet er det øyeblikket man til enhver tid befinder seg i. Intet mer, intet mindre. Heldige er vi som kan dele den dyrebare tid med ligesinnede der finder glæde og kundskab nederst i de Tondyldvinske flasker. – Adolf Vind Bircheland
Jeg vet ikke hvem som skjuler seg bak pseudonymet Adolf Vind Bircheland, og det gjør egentlig ingenting. Vind Birkeland er et sted i Egersund i nærheten av Nodland i heie og Helleren. Avisene og folk på Facebook spekulerer i hvem Adolf egentlig er. Det vi vet er at han er glad i Tondyldvin og nyter livet i fred og ro. På bloggen sin filosoferer han over livet og deler tanker fra hverdagen sin. Tips: bli venn med Adolf på Facebook.
Jeg drar ofte dit, der ordene kan flyte langsomt. Der de eneste ordene som finnes, er enkeltstående, korthugde. Grovkornet. Alt som sies, sies av nødvendighet, upretensiøst. Lukten er rå, skarp. – Jakob Arvola
Denne bloggen skrives av Jakob Arvola, frilansende reporter og tekstforfatter. Innleggene er velskrevet og gir deg ofte noe nytt å tenke over. Han publiserer også mye bra fotografier. Jeg anbefaler spesielt novelleserien i tre deler og videoen om reindrift.
I natt og i dag har det kommet snø i Trondheim. Avisene skriver om trafikkaos. Jeg synes bare det er gøy med litt snø så tidlig. Da jeg syklet nedover mot Gløshaugen lå det ca. 10 cm puddersnø på bakken. På veien stoppet jeg og tok noen bilder.
