Hopp til innhold

3

I det siste har NRK vist mange interessante dokumentarfilmer og -serier. Her er noen jeg absolutt synes var verdt å se:

Lakseimperiet

Tysk dokumentarfilm om John Fredriksen og hans selskap Marine Harvest. Dokumentaren fokuserer på hvordan selskapet driver oppdrett av laks i Chile. Store mengder antibiotika og røde fargepigmenter i laksefôret, i tillegg til lite miljøvennlig produksjon, er blant temaene som dokumentaren tar opp.

Kaldt kappløp

En norsk dokumentarserie i fire deler om nordområdene. Arktis' rolle under den kalde krigen, fiske, framtidige energiressurse, militær aktivitet og uklare grenselinjer er hva programmene handler om.

Darwins verden

Richard Dawkins forteller om Darwins evolusjonslære og møter skoleelver, lærere og andre personer som er tilhengere av kreasjonisme. Se også hans dokumentarserie Fiender av fornufta om overnaturlige evner, healing m.m.

Eit hav i endring

Dokumentarfilm av norskamerikanerern Sven Huseby som handler om hvordan økt utslipp av CO2 påvirker de store verdenshavene. Anbefales! Se også The age of stupid.

Jakten på hukommelsen

27-åringen Øyvind Aamot våknet plutselig på et tog i Kina og husket ingen verdens ting. Alt han hadde opplevd før dette var borte. Hans navn, hans familie, venner, opplevelser og absolutt alt annet var glemt.

Kongen av Donkey Kong

Kampen om verdensrekorden i arkadespillet Donkey Kong.

I tillegg har jeg tidligere skrevet om Det fantastiske livet og Vår mann i Kirkenes.

3

24. november 2005 jobbet Rudi, Alexander og meg med skolearbeid i studiearealet på Dalane vgs. Denne torsdagen skulle bli starten på Skolewikis historie. Et av fagene vi hadde da var "Øki" (Økonomi og informasjonsbehandling). Rudi hadde noen dager i forveien lekt med tanken på å opprette en wiki. Den skulle hete "Wikinomi" og inneholde sammendrag fra Øki-faget. Tanken var at alle som ville kunne bidra, og resultatet kunne brukes ved repetisjon til eksamen i faget.

Ideen ga mersmak. Vi bestemte oss like greit for å lage en stor Skolewiki, hvor alle fag skulle ha hver sin kategori. Domenet Skolewiki.no ble kjøpt og MediaWiki ble installert. Tanken var at elever fra hele landet skulle bidra på samme måte som med Wikipedia. Skolewiki skulle vokse og bli en ressurs for skoleelever. I starten gikk det tregt. Faktisk ble det aldri skikkelig fart på wikien.

Vi skrev en del artikler selv, men bidrag fra andre var det dårlig med. En del oppgaver vi hadde på skolen ble lagt ut på wikien. Etter hvert ble det færre nye artikler. Unntaket var i spansk-kategorien. Her fortsatte vi med oppdateringer helt fram mot eksamen i tredje klasse. Resultatet ble satt sammen til en ganske omfattende regelbok som var til stor hjelp under prøver og eksamen.

Kort oppsummert ble resultatet at verken vi eller andre orket å bidra med nye artikler på grunn av den lave aktiviteten. En ond sirkel med andre ord. Da vi var ferdige med videregående skole stoppet det helt opp. Vi ble opptatt med folkehøgskoler og militærtjeneste. Av de få bidragene fra andre var de fleste useriøse. Likevel holdt vi det gående helt til 1. september 2009. Da ble Skolewiki tatt "av lufta" for godt.

Skolewiki satte kanskje ikke dype spor etter seg, men noen små har det blitt. Skolewiki var blant annet en av de første Skolewikier i Norge, om ikke den første. I tillegg har den blitt nevnt i presentasjoner som Web 2.0-teknologi i skolen, bruk av digitale verktøy i skolen og Cappelen Damm har lenket til Skolewiki. Nettstedstatistikken viser at et sted mellom 50 og 150 besøkende hver dag var normalt for Skolewiki. Besøkstoppen var 17. august 2009, da noen la ut en lenke til siden fra Nettby. 2 366 besøkte Skolewiki denne dagen.

Side søkeordstatistikk kan være interessant, lister jeg her opp de ti mest bruke søkeordene som ført til besøk på Skolewiki i 2009:

1. Kåseri (1 284)
2. Tall på spansk (466)
3. Kjennetegn novelle (357)
4. Ferielønn (305)
5. Novelle kjennetegn (282)
6. Skolewiki (267)
7. Matteregler 236)
8. Spanske tall (203)
9. Studieteknikker (162)
10. Forbrukerloven (151)

Hvorfor ble Skolewiki aldri den suksessen vi håpet på? Jeg tror kombinasjonen av dårlig markedsføring og lav aktivitet er hovedårsakene. Vi kunne registrert Skolewiki i flere nettkataloger, vært aktive i sosiale medier som Facebook og Twitter og prøvd å få til et slags samarbeid med andre relaterte skolesider. Litt av grunnen til lite bruk av disse skyldes at Twitter dukket opp først året etter (2006) og Facebook var et ganske nytt fenomen (2004). I tillegg kunne vi arbeidet hardere for å rekruttere faste bidragsytere. Kanskje forsøke å få til et slags samarbeid med skolen vi gikk på om bruk av Skolewiki i undervisning, både som kilde og publisering av oppgavebesvarelser på wikien.

Selv om Skolewiki aldri ble stort, lærte vi ganske mye. Å skrive artikler relatert til pensum er en fin måte å selv lære på. Litt forståelse av drifting og oppbygging av en wiki ble det også. I dag har ganske mange skoler selv opprettet egne wikier som brukes i undervisning.

1

NRK sender for tiden BBC-serien «Det fantastiske livet» på søndager kl. 20:05-20:55. «Life» er det opprinnelige navnet på serien som består av 10 programmer. Serien er en slags videreføring av BBCs «Planet Earth»-serie som handlet om Jorda. I dag sendte NRK del 5 i serien og denne handet om fugler. Hvert program handler om ulike dyregrupper.

Jeg blir imponert av dyrelivet på Jorda for hver episode jeg ser av denne serien. Natur- og dyrebildene er helt fantastiske. Det at NRK sender serien i HD forsterker opplevelsen. Spesielt Komodovaranen, Jesusøglen som kan løpe på vannet, Knølhvalen, flyvefisk, Sørsvanedykkeren og Paradisfugler er utrolige tøffe dyr. Det eneste som er negativt med NRKs programmer er at den originale fortellerstemmen til Sir David Attenborough er erstattet med en norsk stemme. Dagens episode kan ses gratis på NRKs Nett-TV:

2

I faget «Elektronikk, introduksjon» på NTNU har vi hatt en ganske spennende prosjektoppgave denne våren. Oppgaven gikk ut på å dimensjonere og bygge et elektronisk orgel. Det skulle drives av et 9V-batteri og kunne spille minst en oktav. Resultatet ser du på bildet under.

Vi bygde litt ekstra på orgelet ut over oppgaven. Overbygget i tre og plasseringen av tangentene på klaviaturet slik at det lignet et skikkelig orgel var ikke et krav. Det elektriske orgelet består av en astabil vippe som åpner og lukker en transistor med ønsket frekvens. Transistoren slår av og på strømmen gjennom høyttaleren. Ved å trykke på en tangent, kobles en motstand inn i kretsen slik at riktig frekvens for akkurat den noten spilles i høyttaleren. To variable motstander gjør det mulig å stemme pianoet og justere volumet. I tillegg la vi inn en 3,5-mini-jack-utgang slik at hodetelefoner kan kobles til. Jeg synes lyden i orgelet ble bra, spesielt ved bruk av hodetelefoner. Under er et bilde som viser omtrent hvordan det ble seende ut inni.

2

Jeg liker å handle brukt framfor å kjøpe nytt. Spesielt når det gjelder bøker. Både fordi det er billig og miljøvennlig, men også fordi man kan finne bøker som ikke er i salg lenger. I går tok jeg meg en tur til Fretex Nardo for å se om jeg kom over noe spennende. Resultatet ble fire bøker:

  • «Den store kokeboken om: Baking»
  • «God mat: god ernæring» av Ingrid Espelid Hovig og Kaare R. Norum
  • «God mad fra det gode køkken» - dansk er kult
  • «Utrolige Kola» - en bok om Kolahalvøya

Samlet kostet bøkene 125,-. Kokeboka av Espelid Hovig og Norum er jeg mest fornøyd. Her står det litt generelt om ernæring, men det er oppskriftene som er interessante. Det er gode og gamle (boka er fra 1984) norske oppskrifter som ikke er altfor avanserte. Man trenger ikke allverdens med eksotiske ingredienser for å la dem. Kanskje jeg legger ut noen oppskrifter etter hvert. Akkurat nå har jeg faktisk en brøddeig fra boka stående til heving.

Tidligere har jeg kjøpt er noen bøker av Thor Heyerdahl. «Kon-Tiki ekspedisjonen» (1948) og «Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet» (1957) er eksempler på dette. Begge to veldig spennende bøker. «Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet» vil jeg nok skrive et innlegg om når den er ferdiglest.

1

Vår mann i Kirkenes er en dokumentarfilm NRK sendte på lørdag. Hallgeir Henriksen jobber som eneste journalist i avisen Finnmarkens avdeling i Kirkenes. Vi får et god innblikk i livet til Hallgeir Henriksen gjennom hans tanker og refleksjoner om sin egen situasjon og det som skjer rundt ham. Ta en kikk! Klippet er tilgjengelig gjennom NRKs Nett-Tv: