I forbindelse med planlegging av møter, turer, aktiviteter osv. har jeg vært borti Doodle. Denne tjenesten gjør det enkelt å sette opp en undersøkelse for å sjekke når det passer. Både hele dager og flere klokkeslett kan velges. Resultatet blir veldig bra. URL-en kan så sendes til deltakerne via f.eks. Facebook, Twitter eller e-post. En veldig grei og kjapp måte for å få oversikt over hvilken dag og tidspunkt som passer best. I eksempelet over brukte jeg Doodle for å planlegge en hyttetur.

I går deltok jeg på øvelse i Årstaddalen. Butikkene og forretningene arrangerte en slags aktivitetsdag med grilling, bilslepp og redningsøvelse. En sykkel, en moped og to biler ble heist med en stor kranbil og så sluppet. De traff asfalten med en fart på 70 km/t. Resultatet ble som dere ser på bildene under.

Bildene ble så satt mot hverandre og to markører ble plassert inni. Dette skulle forestille en front mot front-kollisjon. Politiet, ambulansen, Røde Kors og Brannvesenet deltok i øvelsen og ankom alle med blålys og sirene. Ganske gøy å kjøre utrykning. Brannvesenet måtte ta i bruk kraftige hydrauliske sakser for å klippe bort dørene. Etter dette kunne vi komme til med båren og frakte pasienten ut av kjøretøyet.

De siste ukene har for det meste gått med til eksamenslesing. C++, Matte 2- og Matte 3-eksamen er jeg ferdig med. Elektronikk-eksamen har jeg på fredag. Samme dag reiser jeg hjemover for sommeren. Lørdag skal jeg være med Røde Kors på vakt under Nordsjørittet.

Å lese til eksamen blir av og til litt kjedelig i lengden. Litt "pausesurfing" har resultert i en del mer eller mindre gode ideer til aktiviteter:

Sykkeltur: Jeg leste Sykkelbloggen om Dinsides Bjørn Eirik Loftås som syklet strekningen Oslo-Tromsø. Han brukte 22 dager på turen. Sykkelen hadde han kjøpt Obs! til 2000 kr og en del utstyr kjøpte han på Lidl. Bloggen er litt morsomt skrevet og grei lesing hvis du er interessert i sykkel. Resultatet av lesingen var at jeg fikk veldig lyst til å sykle Norge på langs en gang. I tillegg lekte jeg litt med tanken på å sykle hjem fra Trondheim en gang, altså Trondheim-Egersund. Det er ca. 90 mil og burde ikke ta altfor mange dager.

Geocaching: Aktivitet hvor man går på "skattejakt" etter gjemte poster ute i naturen vha. GPS-koordinater hentet fra Internett. Det går sport i å finne flest mulig poster og være den første til å finne posten. Postene er ofte gjemt på litt spesielle steder. F.eks. et utkikkspunkt, en ruin, en heller eller lignende.

Fugletitting: Rett og slett ta med en kikkert og en fuglebok når man skal ut på tur. De ulike artene listes opp og det gjelder å få øye på flest mulig arter.

I går var jeg på en fin joggetur i Strindmarka her i Trondheim. Fint vær, mange skogsstier og lite folk. Veivalgene ble ganske tilfeldig og jeg endte opp på Månen (en topp altså). Da jeg skulle springe ned, var jeg så heldig at jeg så vidt fikk se en elg! Den forsvant riktignok fort inn i skogen igjen.

I dag kunne vi i Adressaavisen lese at to elgkalver hadde forvillet seg ned i Trondheim sentrum. Journalistene koste seg nok da de produserte overskriftene Elg i sol...siden? og «Elgevill» elvepromenade. Spesielt siden de ble observert ved Elgeseter bru og på Solsiden.

I 19-tida hørte jeg to skudd utenfor. Jeg tenkte at det kanskje kunne være elgene som var skutt. Litt senere skrev adressaavisen at de to elgene var skutt ved Eberg skole (ca. 700 meter herfra). Viltnemda gjorde dette siden de to elgene hadde vært observert i bynære strøk tidligere. Forrige gang ble de ført tilbake til Estenstadmarka (Strindmarka). Jeg tror det var en av de elgkalvene jeg så på joggeturen i går. Størrelsen passer i alle fall ganske bra.

I det siste har NRK vist mange interessante dokumentarfilmer og -serier. Her er noen jeg absolutt synes var verdt å se:

Lakseimperiet

Tysk dokumentarfilm om John Fredriksen og hans selskap Marine Harvest. Dokumentaren fokuserer på hvordan selskapet driver oppdrett av laks i Chile. Store mengder antibiotika og røde fargepigmenter i laksefôret, i tillegg til lite miljøvennlig produksjon, er blant temaene som dokumentaren tar opp.

Kaldt kappløp

En norsk dokumentarserie i fire deler om nordområdene. Arktis' rolle under den kalde krigen, fiske, framtidige energiressurse, militær aktivitet og uklare grenselinjer er hva programmene handler om.

Darwins verden

Richard Dawkins forteller om Darwins evolusjonslære og møter skoleelver, lærere og andre personer som er tilhengere av kreasjonisme. Se også hans dokumentarserie Fiender av fornufta om overnaturlige evner, healing m.m.

Eit hav i endring

Dokumentarfilm av norskamerikanerern Sven Huseby som handler om hvordan økt utslipp av CO₂ påvirker de store verdenshavene. Anbefales! Se også The age of stupid.

Jakten på hukommelsen

27-åringen Øyvind Aamot våknet plutselig på et tog i Kina og husket ingen verdens ting. Alt han hadde opplevd før dette var borte. Hans navn, hans familie, venner, opplevelser og absolutt alt annet var glemt.

Kongen av Donkey Kong

Kampen om verdensrekorden i arkadespillet Donkey Kong.

I tillegg har jeg tidligere skrevet om Det fantastiske livet og Vår mann i Kirkenes.

24. november 2005 jobbet Rudi, Alexander og meg med skolearbeid i studiearealet på Dalane vgs. Denne torsdagen skulle bli starten på Skolewikis historie. Et av fagene vi hadde da var "Øki" (Økonomi og informasjonsbehandling). Rudi hadde noen dager i forveien lekt med tanken på å opprette en wiki. Den skulle hete "Wikinomi" og inneholde sammendrag fra Øki-faget. Tanken var at alle som ville kunne bidra, og resultatet kunne brukes ved repetisjon til eksamen i faget.

Ideen ga mersmak. Vi bestemte oss like greit for å lage en stor Skolewiki, hvor alle fag skulle ha hver sin kategori. Domenet Skolewiki.no ble kjøpt og MediaWiki ble installert. Tanken var at elever fra hele landet skulle bidra på samme måte som med Wikipedia. Skolewiki skulle vokse og bli en ressurs for skoleelever. I starten gikk det tregt. Faktisk ble det aldri skikkelig fart på wikien.

Vi skrev en del artikler selv, men bidrag fra andre var det dårlig med. En del oppgaver vi hadde på skolen ble lagt ut på wikien. Etter hvert ble det færre nye artikler. Unntaket var i spansk-kategorien. Her fortsatte vi med oppdateringer helt fram mot eksamen i tredje klasse. Resultatet ble satt sammen til en ganske omfattende regelbok som var til stor hjelp under prøver og eksamen.

Kort oppsummert ble resultatet at verken vi eller andre orket å bidra med nye artikler på grunn av den lave aktiviteten. En ond sirkel med andre ord. Da vi var ferdige med videregående skole stoppet det helt opp. Vi ble opptatt med folkehøgskoler og militærtjeneste. Av de få bidragene fra andre var de fleste useriøse. Likevel holdt vi det gående helt til 1. september 2009. Da ble Skolewiki tatt "av lufta" for godt.

Skolewiki satte kanskje ikke dype spor etter seg, men noen små har det blitt. Skolewiki var blant annet en av de første Skolewikier i Norge, om ikke den første. I tillegg har den blitt nevnt i presentasjoner som Web 2.0-teknologi i skolen, bruk av digitale verktøy i skolen og Cappelen Damm har lenket til Skolewiki. Nettstedstatistikken viser at et sted mellom 50 og 150 besøkende hver dag var normalt for Skolewiki. Besøkstoppen var 17. august 2009, da noen la ut en lenke til siden fra Nettby. 2 366 besøkte Skolewiki denne dagen.

Side søkeordstatistikk kan være interessant, lister jeg her opp de ti mest bruke søkeordene som ført til besøk på Skolewiki i 2009:

1. Kåseri (1 284)
2. Tall på spansk (466)
3. Kjennetegn novelle (357)
4. Ferielønn (305)
5. Novelle kjennetegn (282)
6. Skolewiki (267)
7. Matteregler 236)
8. Spanske tall (203)
9. Studieteknikker (162)
10. Forbrukerloven (151)

Hvorfor ble Skolewiki aldri den suksessen vi håpet på? Jeg tror kombinasjonen av dårlig markedsføring og lav aktivitet er hovedårsakene. Vi kunne registrert Skolewiki i flere nettkataloger, vært aktive i sosiale medier som Facebook og Twitter og prøvd å få til et slags samarbeid med andre relaterte skolesider. Litt av grunnen til lite bruk av disse skyldes at Twitter dukket opp først året etter (2006) og Facebook var et ganske nytt fenomen (2004). I tillegg kunne vi arbeidet hardere for å rekruttere faste bidragsytere. Kanskje forsøke å få til et slags samarbeid med skolen vi gikk på om bruk av Skolewiki i undervisning, både som kilde og publisering av oppgavebesvarelser på wikien.

Selv om Skolewiki aldri ble stort, lærte vi ganske mye. Å skrive artikler relatert til pensum er en fin måte å selv lære på. Litt forståelse av drifting og oppbygging av en wiki ble det også. I dag har ganske mange skoler selv opprettet egne wikier som brukes i undervisning.