Hopp til innhold

Tirsdag 12. juni kl. 12:20 trillet jeg avgårde på sykkelen min. Dagens mål var å tilbakelegge strekningen Trondheim - Berkåk, omtrent 84 km. I starten ble det noen småstopp for finjustering av sykkelsko og sete. Jeg oppdaget også at sykkelen ble noe ustabil. Sannsynligvis på grunn av den tungt lastede sykkelen. Fra Trondheim og til Støren var det stort sett bra sykkelsti. Det eneste problemet var merkingen av denne som resulterte i litt feilsykling.

Fin sykkelsti fra Trondheim til Støren

Et sted har jeg nok bommet litt på veivalget, for jeg havnet inn på en smal grusvei som bare ble mer og mer svingete. En vedbonde jeg syklet forbi kikket dessuten litt rart på meg da jeg passerte. Grusveien krysset jernbanesporet et par ganger før jeg kom ut på hovedveien igjen. Der stod det et skilt med teksten "Privat veg Farlig". Grunnen til at veien var farlig skyldes nok at jernbaneovergangene ikke var sikret med bom. Veien videre fra Støren til Berkåk var uten sykkelsti, så her ble det sykling på veien. Det gikk stort sett greit, men noen steder var det en del trafikk langs veien. Jeg ankom Berkåk i 19-tiden og fant meg en fin teltplass ved friluftsområdet rundt Buvatnet. Middag ble laget før leste litt og så tok kveld.

Jeg kom syklende på denne veien

Til slutt litt statistikk: Strekning: 92,42 km, Effektiv sykling: 4.36.35 t, Gjennomsnittsfart: 20,1 km/t

1

Jeg har flere ganger tenkt at sykkelferie høres spennende ut. Det å kunne se store deler av Norge fra sykkelsetet. Og å ta seg framover på en avslappende og miljøvennlige måte. I år passet ferieperioden fra siste eksamen i Trondheim og fram til første arbeidsdag Egersund bra, og jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å sykle hjem. Siste eksamen var 9. juni, og første arbeidsdag 20. juni. Jeg startet i mai med sykkelmekking og anskaffelse av  det utstyret jeg trengte.

Sykkelen jeg har er fra DBS og av typen hybrid. Barends, håndtak, bagasjebrett, kjede og kassett ble kjøpt inn og montert på sykkelen. Bremseklosser ble skiftet, og bevegelige deler ble oljet. Speedometer ble også montert. Etter en prøvetur et par dager før avreise konkluderte jeg med at bakfelgen på sykkelen burde byttes ut. Alt i alt gikk det med ganske mange timer til vasking, montering, testing og justering. Det viste seg å være verdt alt arbeidet, for sykkelen endte opp i veldig bra stand, og jeg hadde ingen problemer under selve sykkelturen.

Før turen var det også en del utstyr som jeg måtte få tak i. Jeg manglet sykkelvesker, sykkelhansker, kart, sykkelsko, klikkpedaler og sykkelskoovertrekk. Dette ble kjøpt inn som en del av forberedelsene. Slikt utstyr koster jo en del, men er noe jeg regner med å ha gleden av i mange å framover. Jeg vil skrive mer om utstyret i et innlegg senere.

Ruten jeg hadde planlagt å sykle fra Trondheim til Egersund var omtrent 930 km lang. Sykkelruten så omtrent slik ut: Trondheim - Berkåk - Dombås - Beitostølen - Hol - Rjukan - Hovden - Fidjeland - Egersund. Siden jeg aldri har prøvd meg på langdistansesykling før var jeg veldig spent på hvordan dette ville gå. Sykketuren startet fra Trondheim tirsdag 12. juni kl. 12:20. Da hadde jeg åtte dager til rådighet for å sykle hjem. Det vil si en gjennomsnittsetappe per dag på 116,25 km. Jeg visste at dette var ganske mye. Under er et bilde som viser sykkelen før avreise fra Trondheim:

3

På tur i Hetlandsskogen i dag møtte jeg på denne lille fuglen. Det var rett før jeg tråkket på den der den satt helt rolig midt på stien. Ikke ville den flytte på seg heller, så jeg fotograferte den med mobilkameraet. Jeg synes det ble ganske bra til mobilkamera å være. Litt usikker på hva slags fugl det er.

Takk til @MartinEggen og @Rudien som fant ut at det er en rødestrupeunge.

Sannsynligvis sesongens siste skitur.

Jeg gikk opp til Mjåvassknuten (843 moh). Temperaturen var oppunder 20 varmegrader. Det er omtrent 40 grader varmere enn forrige gang jeg var der. Det var litt lite snø noen steder. En fordel med ski er at man ikke så lett trør gjennom åpne myrer og bekker som må krysses ...

I det siste har jeg bakt brød noen ganger. Hovedsaklig fordi det er fantastisk godt med ferskt, hjemmebakt brød, men også fordi det er økonomisk og gøy å prøve seg fra litt fram. Fra start til slutt går det omtrent 2 timer. Det er omtrent bare 20 minutter med effektivt arbeid, resten er venting. Her er grunnoppskriften jeg bruker:

  • 6 dl vann
  • 3 ss olje
  • 1 kg mel/korn/frø
  • 2 ts salt
  • 50 g gjær

Slik gjør du:

  1. Varm opp vannet til 37 grader. 40-45 grader dersom du bruker tørrgjær. Bland i gjæren og oljen.
  2. Tilsett salt og mel/korn/frø. Bruk litt under halvparten hvetemel og resten valgfritt. Linfrø og solsikkefrø kan brukes. Helkornet hvete, sammalt hvete, rugmel, byggmel og havregryn er godt. Først det grove og deretter hvetemel totalt 0,9 kg. Tilsett gradvis resten til deigen er fint, men fortsatt litt bløt.
  3. La deigen heve under plast i 20-30 minutter.
  4. Bak ut deigene til brød og legg i brødform. Sett gjerne formene et lunt og litt varmt sted. Et triks kan være å gi stekeovnen bittelitt varme og sette formene der. La dem heve i 30-60 minutter, til de har min brødstørrelse.
  5. Stekes på nederste rille i 40 minutter. Ta gjerne brødene ut av formen og fukt dem litt de siste 2-5 minuttene.

Forrige søndag var jeg, sammen med Karsten og Priska fra TSSG, på en fantastisk skitur i Bymarka i Trondheim. Vi startet fra Byåsen butikksenter kl. 10.30 og gikk i oppover mot Geitfjellet (416 m.o.h.). Temperaturen lå på ca. -10 grader, himmelen var skyfri og vinden helt fraværende. Perfekt vær og føre for skitur med andre ord! Vi nådde toppen av Geitfjellet etter en fin oppstigning. På forhånd hadde vi bestemt oss for å gå en langtur med en del innslag av topper. Veien videre gikk mot Stadsheia (454 m.o.h.) og Herbernheia (458 m.o.h.). Dette området var virkelig en gjemt perle! Et flott skogsområde med lite ferdsel.

Etter en litt bratt nedkjøring satte vi kursen mot Elgsethytta. Her tok vi en liten matpause før vi fortsatte mot Bosbergheia (537 m.o.h.). Det begynte å nærme seg solnedgang, så etter litt fotografering og signering i turboka på toppen, fortsatte vi mot turens store mål, Storheia (565 m.o.h.). Dette er faktisk Trondheim kommunes høyeste punkt (en kommunetoppen). Vi fikk se en flott solnedgang, før vi kjørte nedover mot Vintervatnet og videre til Lian. Herfra tok vi trikken hjemover litt over kl. 18.

For et par uker siden var jeg på tur til Åre i Sverige. Linjeforeningen for studieprogrammet mitt arrangerte femdagerstur. Bussturen til Åre fra Trondheim tar ca. 2,5 timer. Været var ganske bra, og det ble skikjøring i bakken alle fem dagene. Det startet med litt sludd og regn de første dagene. Deretter ble det kaldt, ned mot 15-20 kuldegrader. Snøkanonene ble kjørt for fullt og det ble ikke så hardt som man skulle forvente. Mot slutten ble det litt mildere.

Skianlegget i Åre er stort! I alle fall for en som er vant til noen få skitrekk i Sirdal. Med 42 heiser og over 100 nedfarter skal det godt gjøres å kjøre over hele anlegget i løpet av en dag. Alt fra T-krok, stolheis, gondol og Bergbana var mulige veier mot toppen. Den øverste heisen går helt opp til 1274 moh. Det ble en kjekk tur med mye skikjøring, en tur til Åre anbefales!