Kategori: Blogg

På onsdagen våknet jeg til lyden av regndråper som traff teltduken. Middagsrestene fra gårsdagen ble varmet på gassbrenneren, teltet ble ryddet og pakket sammen. Sykkelturen på 113 km mot Dombås startet med regnklærne på. Da jeg kom til Oppdal var det tid for lunsjpause og matinnkjøp. Dette ble gjort ved Domus Oppdal.

Noen høydemeter var allerede tatt på vei til Oppdal, men det var først da jeg nærmet meg Dovre at stigningen virkelig begynte. Oppover gikk det og etter en stund passerte jeg Drivstua og var snart ved Kongsvoll.

På Dovre var det fint. Snøen lå på fjelltoppene. Været vekslet mellom sol, lavt skydekke og regn. Jeg fikk ikke sett moskus, men jeg møtte en elg som skulle til å krysse veien. Den snudde og sprang sin vei da den oppdaget meg. Jeg fant meg en fin teltplass omtrent 900 moh. på en skogsveiavstikker rett før nedoverbakkene til Dombås begynte.

Strekning: 111,94 km, Gjennomsnittsfart: 20,4 km/t

Tirsdag 12. juni kl. 12:20 trillet jeg avgårde på sykkelen min. Dagens mål var å tilbakelegge strekningen Trondheim - Berkåk, omtrent 84 km. I starten ble det noen småstopp for finjustering av sykkelsko og sete. Jeg oppdaget også at sykkelen ble noe ustabil. Sannsynligvis på grunn av den tungt lastede sykkelen. Fra Trondheim og til Støren var det stort sett bra sykkelsti. Det eneste problemet var merkingen av denne som resulterte i litt feilsykling.

Et sted har jeg nok bommet litt på veivalget, for jeg havnet inn på en smal grusvei som bare ble mer og mer svingete. En vedbonde jeg syklet forbi kikket dessuten litt rart på meg da jeg passerte. Grusveien krysset jernbanesporet et par ganger før jeg kom ut på hovedveien igjen. Der stod det et skilt med teksten "Privat veg Farlig". Grunnen til at veien var farlig skyldes nok at jernbaneovergangene ikke var sikret med bom. Veien videre fra Støren til Berkåk var uten sykkelsti, så her ble det sykling på veien. Det gikk stort sett greit, men noen steder var det en del trafikk langs veien. Jeg ankom Berkåk i 19-tiden og fant meg en fin teltplass ved friluftsområdet rundt Buvatnet. Middag ble laget før leste litt og så tok kveld.

Til slutt litt statistikk: Strekning: 92,42 km, Effektiv sykling: 4.36.35 t, Gjennomsnittsfart: 20,1 km/t

Jeg har flere ganger tenkt at sykkelferie høres spennende ut. Det å kunne se store deler av Norge fra sykkelsetet. Og å ta seg framover på en avslappende og miljøvennlige måte. I år passet ferieperioden fra siste eksamen i Trondheim og fram til første arbeidsdag Egersund bra, og jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å sykle hjem. Siste eksamen var 9. juni, og første arbeidsdag 20. juni. Jeg startet i mai med sykkelmekking og anskaffelse av  det utstyret jeg trengte.

Sykkelen jeg har er fra DBS og av typen hybrid. Barends, håndtak, bagasjebrett, kjede og kassett ble kjøpt inn og montert på sykkelen. Bremseklosser ble skiftet, og bevegelige deler ble oljet. Speedometer ble også montert. Etter en prøvetur et par dager før avreise konkluderte jeg med at bakfelgen på sykkelen burde byttes ut. Alt i alt gikk det med ganske mange timer til vasking, montering, testing og justering. Det viste seg å være verdt alt arbeidet, for sykkelen endte opp i veldig bra stand, og jeg hadde ingen problemer under selve sykkelturen.

Før turen var det også en del utstyr som jeg måtte få tak i. Jeg manglet sykkelvesker, sykkelhansker, kart, sykkelsko, klikkpedaler og sykkelskoovertrekk. Dette ble kjøpt inn som en del av forberedelsene. Slikt utstyr koster jo en del, men er noe jeg regner med å ha gleden av i mange å framover. Jeg vil skrive mer om utstyret i et innlegg senere.

Ruten jeg hadde planlagt å sykle fra Trondheim til Egersund var omtrent 930 km lang. Sykkelruten så omtrent slik ut: Trondheim - Berkåk - Dombås - Beitostølen - Hol - Rjukan - Hovden - Fidjeland - Egersund. Siden jeg aldri har prøvd meg på langdistansesykling før var jeg veldig spent på hvordan dette ville gå. Sykketuren startet fra Trondheim tirsdag 12. juni kl. 12:20. Da hadde jeg åtte dager til rådighet for å sykle hjem. Det vil si en gjennomsnittsetappe per dag på 116,25 km. Jeg visste at dette var ganske mye. Under er et bilde som viser sykkelen før avreise fra Trondheim:

For et par uker siden var jeg på tur til Åre i Sverige. Linjeforeningen for studieprogrammet mitt arrangerte femdagerstur. Bussturen til Åre fra Trondheim tar ca. 2,5 timer. Været var ganske bra, og det ble skikjøring i bakken alle fem dagene. Det startet med litt sludd og regn de første dagene. Deretter ble det kaldt, ned mot 15-20 kuldegrader. Snøkanonene ble kjørt for fullt og det ble ikke så hardt som man skulle forvente. Mot slutten ble det litt mildere.

Skianlegget i Åre er stort! I alle fall for en som er vant til noen få skitrekk i Sirdal. Med 42 heiser og over 100 nedfarter skal det godt gjøres å kjøre over hele anlegget i løpet av en dag. Alt fra T-krok, stolheis, gondol og Bergbana var mulige veier mot toppen. Den øverste heisen går helt opp til 1274 moh. Det ble en kjekk tur med mye skikjøring, en tur til Åre anbefales!

På tur rundt i Dalane har jeg kommet over at par veiskilt som skiller seg litt ut fra mengden:

Etter å ha kjørt over et par gjerdeklyver kan det være greit med en siste advarsel.

Noen som husker hvilken TV-reklame dette skiltet er fra?

Visste du at den "tingen" som vi bruker for å skille varene til forskjellige kunder fra hverandre, har fått navnet skillepinne? Vi mennesker er ofte ganske egoistiske. Vanligvis legger vi en skillepinne foran varene våre, slik at de ikke skal forveksles med andre sine varer. Å legge en skillepinne bak sine varer er derimot mer uvanlig, og gjør at neste kunde må bøye seg framover for å få tak i en skillepinne. Legg merke til det neste gang du er i butikken. Jeg vil oppfordre alle til å legge en skillepinne også bak sine varer i butikken.

Jeg synes NRK sender mange interessante dokumentarer for tiden. Her er et noen som kan være verdt en titt på:

Garantert kort levetid

Ikke alle produkter holder mål. Av og til skulle man tro at de var designet for å gå i stykker. Det er ikke usannsynlig at nettopp det er tilfellet! Dokumentaren forteller hvordan produsentene bevisst opp gjennom årene har redusert levetiden på produktene sine. Visste du for eksempel at enkelte skrivere har en elektronisk brikke i seg som gjør et den slutter å fungere etter et bestemt antall utskrifter? Absolutt verdt å se.

Solsystemets mysterium

"(Wonders of the Solar System) Dokumentarserie frå BBC. Dette er ein fantastisk serie om ulike astronomiske fenomen, solformørking, nordlys og enorme vass-massar som blir transporterte ved hjelp av sola sine naturlege krefter rundt planetane." - NRK.no. Professor Brian Cox forteller om solsystemet på en interessant og veldig pedagogisk måte. Mye mer enn bare tall og tørre fakta.

En verden av våpen

"Håndvåpen dreper over en halv million mennesker hvert år. Det er ett drap hvert minutt, året rundt. Håndvåpen er det virkelige masseødeleggelsesvåpenet. Vi følger sporene i det illegale våpenmarkedet fra Frankrike og Sør-Afrika til Bosnia og USA. En industri som sprer død og destabiliserer verden." - NRK.no

Humor - Nord-Koreas svakeste punkt

"Dansk dokumentar. Å komme inn i Nord-Korea som journalist er nærmest umulig. Det visste den danske journalisten Mads Brügge, og dermed gikk hans team under dekke av å drive kulturutveksling, i et av verdens mest lukkede og isolerte land. Filmen fikk prisen for beste nordiske dokumentar." - NRK.no

På fredag deltok jeg på julebord for rovere i Sør-Trøndelag krets. Et innslag var konkurranse i å dekorere pepperkakehus. Her er resultatet:

Les også SINTEFs forskrifter for bygging av pepperkakehus.

Jon Martin lenker fra bloggen sin til et manifest om det å reparere ting selv. Det er både økonomisk, miljøvennlig og lærerikt. Mekking er gøy. Blant annet har jeg reparert og dermed unngått å kjøpe ny:

• Vaskemaskin, fordi jeg skrudde, mekket og byttet et filter
• Skistaver, fordi jeg fikk tak i ny trinse og rettet ut staven
• Vannkoker, fordi jeg fant en som skulle kastes og fikset et dårlig kontaktpunkt
• Forsterker, fordi jeg fikset et dårlig kontaktpunkt
• Digitalkamera, fordi jeg skrudde det fra hverandre og renset bildesensoren

Og mens vi er inne på bruk-og-kast-samfunnet. I en jernvareforretning jeg tidligere arbeidet litt i solgte vi baufil (ramme og sagblad) for 79,-. Nytt (identisk) sagblad kostet 89,-. Med andre ord lønte det seg å kjøpe ny sag framfor nytt sagblad. Forstå det den som kan.

Denne helgen var jeg en tur hjemme i Egersund. På søndag var jeg med pappa ut på sjøen for å kikke i hummerteinene. Skal man fiske hummer er det en del regler som må følges. Blant annet kan man fiske hummer fra 1. oktober 08.00 til 30. november (sør i Norge), hver båt kan ha opptil 10 teiner som må være laget etter reglene, hummere under 25 cm og hummere som har utvendig rogn er fredet (det er ikke lurt å fiske hummer med rogn).

Båten, Viberodden fyr og Skarvøya i bakgrunnen.

Vi kjørte utover sundet og mot området hvor hummerteinene ligger tidlig søndag morgen. Selv om været var fint så var det noen meter høye bølger da vi kom ut på havet. Båten er en god gammel motorbåt som bestefar hadde. Dagens fangst ble en hel haug med krabbe, 3 hummere (men en hadde rogn og måtte kastes ut igjen), en flyndre, en sei, en torsk, noen sjøstjerner og en kul, rød fisk.

En utrolig stilig fisk! Jeg er litt usikker på hva slags fisk det er. Det minner litt om en slags ulkefisk. Noen som vet?

Hummer!